Dagbladet kan i dag melde at Arbeiderpartiet åpner for å øke Norges målsetninger om reduksjon i klima-utslipp, dersom dette kan ha positiv effekt på utfallet av den internasjonale avtalen som skal inngåes i København i desember. AUF-leder og medlem i APs programkomitee, Martin Henriksen, sier til avisen at målet bør ligge på 40% reduksjon i forhold til 1990-nivå innen 2020.
I utgangspunktet er dette et prisverdig initiativ fra vårt største regjeringsparti, men dessverre føyer utspillet seg inn i rekken av saker hvor Arbeiderpartiet sier én ting, men vil gjøre noe helt annet. Som Henriksen innrømmer lar disse målene seg vanskelig forene med oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen, men i programutkastet som skal behandles på Aps landsmøtet i helgen, går man inn for å utsette avklaringen av dette spørsmålet til 2010. Det vil altså på valgdagen knytte seg stor usikkerhet til hvorvidt Arbeiderpartiet er villige til å ta de grep som kreves for å nå egne mål.
Venstres programutkast er krystallklart på at vi ikke ønsker utvidet oljeutvinning i nord-områdene, og St.Hanshaugen Venstre har vært blant pådriverne for å øke de tallfestede målsetningene for reduksjon i klimagassutslipp. Når Arbeiderpartiet nå går ut med målsetninger som tilsynelatende tangerer Venstres ambisjoner, er det på sin plass med et par presiseringer.
For det første ønsker Venstre, i motsetning til AP, ikke å inkludere kvotekjøp i utlandet i regnestykket om Norges klimaavtrykk. Kvotekjøp kan i mange tilfeller være fornuftig og formålstjenlig, men det viktigste må være å redusere forurensningen vi selv står for, selv om vi som et rikt land nok har råd til å kjøpe oss et pent regnskap for en billigere penge i utlandet. Det er også, som Venstres stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim påpeker, helt avgjørende at de enkelte prosjektene kvalitetssikres gjennom en åpen og offentlig prosess.
For det andre behandler Arbeiderpartiet klimautslipp som et isolert spørsmål, hvilket fra et Venstre-perspektiv i beste fall fremstår som naivt. I vårt programutkast er miljø et gjennomgående tema, som legger føringer på politikken på alle områder, særlig når det gjelder samferdsel, forskning og utdannelse, samt skatter og avgifter. Å skattlegge forbruk fremfor inntekt, såkalt grønne skatter fremfor røde, er et sentralt virkemiddel når målet er reelle adferdsendringer i befolkningen som helhet. Teknologiutvikling og bedret fremkommelighet for folk som ønsker å la bilen stå er også avgjørende for å nå målet om å skape et lavutslippssamfunn.
Venstre er kanskje ikke det eneste partiet som snakker mye og høyt om klima og miljø, men det blir stadig tydeligere at vi er partiet med den mest gjennomtenkte, gjennomførbare og effektive politikken. Miljøperspektivet må inkluderes i behandlingen av de fleste politiske spørsmål, og for dem som ønsker å bo i et land med en helhetlig tilnærming til utfordringene vi står ovenfor, vil Venstre være et naturlig valg til høsten.